Reelle rettighetshavere i norskregistrert utenlandsk foretak (NUF)
Sist oppdatert: 4. oktober 2024.
Sjekk om virksomheten må registrere reelle rettighetshavere:
Et NUF som driver næringsvirksomhet i Norge må registrere om de har, eller ikke har, reelle rettighetshavere.
Nyttig å vite før registrering:
Hvis det utenlandske hovedforetak er hjemmehørende i et EØS-land, og har registrert sine reelle rettighetshavere i et tilsvarende register der, trenger dere bare å bekrefte det i skjemaet.
En reell rettighetshaver er en norsk eller utenlandsk person som oppfyller et eller flere av kriteriene:
-
eier mer enn 25 % av virksomheten
-
kontrollerer mer enn 25 % av stemmerettighetene i virksomheten
-
har rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styremedlemmene i virksomheten
Eksempel: Enkelte aksjeklasser kan i henhold til avtale/vedtekter gi rett til å velge et gitt antall av selskapets styremedlemmer.
-
innflytelse/kontroll på annen måte
Eksempel: beslutnings- eller vetorettigheter, eller situasjoner der personens anbefaling konsekvent følges av selskapets majoritetsaksjonærer eller eiere.
Du er reell rettighetshaver på direkte grunnlag eller indirekte grunnlag.
Når det ikke er noen virksomhet mellom deg og den registreringspliktige virksomheten, er du reell rettighetshaver på direkte grunnlag.
Eksempel:
En person som kontrollerer en tilstrekkelig andel av en virksomhet som igjen har tilstrekkelig kontroll i virksomheten som skal registrere reelle rettighetshavere.
For å være reell rettighetshaver må en person indirekte kontrollere mer enn 25 % i første nivå, deretter ha indirekte kontroll på 50 % eller mer i påfølgende nivåer.
På første nivå gjelder følgende regler:
- eierskap over 25 %
- stemmerettighet over 25 %
- rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret
- innflytelse/kontroll på annen måte
På alle andre nivå under gjelder kun:
- stemmerettighet 50 % eller mer
- rettighet til å utpeke eller avsette over halvparten av styret
Virksomheter som ligger mellom den registreringspliktige virksomheten og reelle rettighetshavere kalles mellomliggende virksomheter.
En person kan være reell rettighetshaver på indirekte grunnlag på tre ulike måter:
De fleste finner de reelle rettighetshaverne i egne dokumenter som stiftelsesdokument og vedtekter, aksjeeierbok og aksjonæravtaler. Stort sett vil det være tilstrekkelig informasjon der for å dokumentere hvem som er reelle rettighetshavere.
Det er styret som har ansvar for å oppbevare opplysninger om hvem som er virksomheten sine reelle rettighetshavere.
- fullt navn
- fødsels- eller d-nummer
Hvis en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller d-nummer, legger du inn fødselsdatoen. - bostedsland
- alle statsborgerskap
- organisasjonsnummeret – der grunnlaget er indirekte
Du må også legge inn om du er reell rettighetshaver på grunn av eierskap, stemmerettighet eller rettighet til å utpeke eller avsette styremedlemmer, eller kontroll/innflytelse på annen måte.