Kapittel 5: Vurdering av fremtidsutsikter
Sist oppdatert: 23. oktober 2024.
Gjennom arbeidet med ny strategi for perioden 2024-2026 identifiserte vi flere drivkrefter som vil påvirke oss i stor grad fremover.
De underliggende driverne er befolkningsveksten, den økonomiske veksten og klimaendringene. De langsiktige driverne er endret demografi med raskt aldrende befolkning og færre i arbeidsdyktig alder, mindre økonomisk handlingsrom som gir større press på statsfinansene, rask teknologisk utvikling og det grønne skiftet.
Det blir et stadig større mangfold i befolkningen som stiller økte krav til utforming og funksjonalitet av tjenester. Samfunnet er i tillegg preget av vedvarende kriser som gir ulike utslag i befolkningen og stiller krav til oss både som arbeidsgiver og tjenesteleverandør.
Tilliten til styrende organer og offentlig sektor er viktigere enn tidligere. DFØs innbyggerundersøkelse 2024 viser høy grad av tillit til det offentlige, selv om tilliten har gått ned fra 2021. Kravene og rammebetingelsene som underbygger tilliten til oss som offentlig aktør er i endring. Dette skjer blant annet gjennom EUlovgivningen som griper inn i arbeidsprosessene våre. Bruk av ny teknologi, som for eksempel kunstig intelligens, innebærer også økte krav til digital etikk.
Digitalisering gir oss verktøy til å møte de langsiktige driverne og forventninger i samfunnet på en mer dynamisk og effektiv måte. Dette skaper muligheter for innovasjon og økt produktivitet.
Videre blir tjenester i større grad integrert i andre organisasjoners tjenester og prosesser, et fenomen som drives frem av digitale økosystemer. Samspillet mellom maskin og maskin, som er hjørnesteinen i disse økosystemene, vil føre til mer sømløse, effektive og adaptive prosesser.
Samtidig kan ny teknologi og nye former for digital infrastruktur, som for eksempel blokk-kjede og digitale lommebøker, gi grunnlag for sikrere, transparente og mer effektive transaksjoner. Disse teknologiene vil ikke bare kunne transformere måten vi gjennomfører økonomiske transaksjoner på, men også hvordan vi håndterer og beskytter data, noe som er essensielt i en stadig mer digitalisert verden.
I lys av de raskt skiftende digitale og samfunnsmessige landskapene, setter Brønnøysundregistrene fokus på sikkerhet, innovasjon og bærekraft. Vi ønsker å være en ledende aktør i den digitale transformasjonen av Norge. Samtidig sikrer vi tillit, inkludering og verdiskaping.
Det økte trusselbildet og stadig mer komplekse digitale tjenester, gjør at informasjonssikkerhet og sikkerhetsstyring fortsatt vil være prioritert i årene fremover.
Automatisering og digitalisering gir mange muligheter for å effektivisere og forbedre offentlige tjenester, men også nye utfordringer: Med innføringen av automatiserte systemer, endrer også behovet for kontroll og tilsyn seg. Vi vil åpenbart se en utvikling der vi vil bruke mer ressurser på etterfølgende kontroll og analyser av registerkvaliteten.
Offentlig sektor står i tillegg overfor oppgaven med å forhindre digitalt utenforskap. Digitalisering skal forbedre tilgangen til, og kvaliteten på, offentlige tjenester. Samtidig må dette balanseres med tiltak som sikrer at ingen blir ekskludert. Vi må sikre at digitale tjenester er universelt utformet, slik at de er tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne eller teknologisk kompetanse.
Kunstig intelligens er et område innenfor informasjonsteknologien som utvikler seg raskt. Én av ambisjonene i den nye strategien vår er å utnytte kunstig intelligens på en forsvarlig måte. Vi vil utvide bruken av kunstig intelligens og automatisering for å forbedre effektiviteten i tjenestene våre. Dette vil spesielt omfatte områder som dataanalyse og saksbehandling for å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
Brønnøysundregistrene søker samarbeid når vi skal utforske nye områder. Vi vil utvide vårt nettverk av samarbeidspartnere, både nasjonalt og internasjonalt, for å fremme innovasjon og dele kunnskap.
En kultur med innovasjon i sentrum og økte krav til omstillingsevne, krever at vi er i stand til å øke og dreie kompetansen. Vi vil derfor ha stort fokus på kompetanseutvikling, både ved nyrekruttering, men også gjennom omstilling internt til framtidig behov. Vi vil de neste årene ta i bruk flere tjenester på den nye registerplattformen og prosjektene BRsys og BVR (Brukervennlige registertjenester) øker automatiseringsgraden i tjenestene. Større grad av automatisering gir mindre behov for manuell saksbehandling, samtidig som behovet for drift og forvaltning av tekniske løsninger øker. Dette gir etter hvert netto besparelser og vil stille betydelige krav til omstilling ved Brønnøysundregistrene. Arbeidet vil skje parallelt med utfasing av de store prosjektene i perioden frem til 2028.
Det er i denne sammenhengen viktig å understreke at omstilling er nødvendige prosesser, som samtidig gir muligheter både for Brønnøysundregistrene, næringslivet og offentlig sektor. Alle må vi bidra til økt produktivitet. Etter hvert som vi gjør ferdig de store prosjektene BRsys og BVR, vil vi sitte med kompetanse og erfaring på digitalisering, automatisering og effektivisering, som knapt noen andre i Norge har. Denne erfaringen og kompetansen må og bør selvfølgelig benyttes i framtiden. Målet er at Brønnøysundregistrene da vil være en godt trimmet organisasjon som kan ta på seg nye utviklingsoppgaver, til nytte for næringsliv og offentlig sektor i Norge.
Avslutningsvis vil vi understreke at den høye tilliten vi har mellom aktører i det norske samfunnet blir stadig mer utfordret av falske nyheter, grønnvasking, økonomisk- og arbeidslivskriminalitet for å nevne noe – dette også delvis drevet av digitalisering og ny teknologi.
På den positive siden ser vi imidlertid at verifiserbare, sammenliknbare og allment tilgjengelige data, kjernen i hva Brønnøysundregistrene er bygget på, også er det beste virkemiddelet for å møte denne utfordringen. Vi er derfor sikre på at Brønnøysundregistrenes rolle i samfunnet blir enda viktigere i de kommende årene.