I virksomhetsplan for 2023 ble kjerneoppgaver og prosjekter prioritert. Dette ble gjort med utgangspunkt i oppgavene som var virksomhetskritiske, pålagte og/eller vesentlige for å nå strategien vår. De høyest prioriterte tiltakene var:

• Informasjonssikkerhet inkludert Cybersikkerhetsprogrammet
• Nytt registersystem – BRsys og Brukervennlige registertjenester
• Saksbehandlingstid nært mål med forventet kvalitet

Andre viktige prioriteringer var:

• Forenklingsarbeidet
• Forberedelser til utfasing av Altinn II
• Register over reelle rettighetshavere

Innen informasjonssikkerhet har vi løftet oss på flere fagområder og lukket avvik. Det har krevd store ressurser gjennom investeringer og arbeidstimer. Tiltak med høyest effekt er prioritert. Med en stadig utvikling i trusselbildet er dette et arbeid som vil kreve høyt fokus og store ressurser også fremover, og vil ta oss over i en mer proaktiv styring og kontroll på sikkerhetsarbeidet.

Våre viktigste utviklingsprosjekt er ny registerplattform (BRsys) og Brukervennlige registertjenester (BVR). Den nye registerplattformen legger til rette for sikre og automatiserte løsninger som effektiviserer saksbehandlingen. BVR utvikler løsninger for innrapportering og tilgjengeliggjøring fra den nye plattformen.

BRsys nådde en stor milepæl i 2023 ved å ferdigstille nye løsninger for Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret. I tillegg er ny registerplattform allerede levert, mens arbeidet med Enhetsregistret, Foretaksregisteret, Frivillighetsregisteret og Partiregisteret pågår.

BRsys er forsinket i forhold til opprinnelige planer. Vi har gjennomført rotårsaksanalyse, og det jobbes med å redusere flaksehalsene på blant annet forretningssiden slik at vi kan øke kapasiteten og ta igjen noe av forsinkelsene. Videre jobbes det med å bedre kostnadseffektiviteten og framdriften i prosjektet. Dette forventes å gi positiv effekt i 2024.

Vi har lyktes med å få saksbehandlingstiden innenfor mål og tatt ned restansene på saksbehandling fra tidligere år. Samtidig er vi i en omstillingsprosess der blant annet digitalisering gir færre manuelle oppgaver og skaper handlingsrom til å dekke økte kostnader til blant annet drift og forvaltning av nye løsninger. Overgang til produktorganisering medfører en betydelig endring for organisasjonen, og vi vil fremover etablere flere produktteam.

I ansettelsesprosessene har vi søkelys på å rekruttere for fremtidige behov, både med tanke på alderssammensetning og kompetansenivå. Omstillingen gjennomføres i nært samarbeid med tillitsvalgte. Målsetningen for besparelse på lønn (forpliktende plan) er oppnådd i 2023.

De store utviklingsprosjektene våre leverer mye forenkling for næringslivet. For eksempel har leveransen av Løsøreregisteret tatt ned saksbehandlingstiden til kun åtte sekunder. Digital selskapsetablering har et potensiale i å redusere kompleksiteten og saksbehandlingstiden knyttet til etablering av aksjeselskap og enkeltpersonforetak. Gjennom 2023 har vi også hatt sterkt fokus på forenklinger knyttet til konsekvensene av det omfattende regelverket fra EU rundt bærekraft. Dette vil utkrystallisere seg de neste årene. Samarbeidet med Skatteetaten og Kartverket rundt eierskapsinformasjon må også sees på som et langsiktig forenklingsarbeid.

Som en forberedelse til utfasing av Altinn II har prosjekt A23, som inngår i programmet Nye Altinn, sammen med prosjektene fra Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå, levert Sentrale styringsdokument til departementene i desember 2023 som en del av kvalitetsprosessen (KS2). Dette har vært et prioritert utredningsarbeid som har lagt beslag på store deler av etatens utredningsressurser. Reetableringsarbeidet har startet opp i 2024.

Register over reelle rettighetshavere var klart for oppstart i 2023, men ble utsatt grunnet en avgjørelse i EU-domstolen. I forbindelse med denne oppstarten var det planlagt ulike innføringsaktiviteter. På bakgrunn av utsatt oppstart av registeret er også aktivitetene utsatt til 2024. Utviklingsarbeidet har fortsatt i 2023 og inn i 2024 for å fullføre registrering for alle relevante organisasjonsformer, og tilrettelegge for justert tilgang til registeret som følge av EUdommen.

Universell utforming av tjenestene våre inngår som del av leveransene fra de store utviklingsprosjektene våre. Det har dessverre ikke vært mulig å prioritere universell utforming i øvrige tjenester i tilstrekkelig grad, slik at i en tid framover vil vi fortsatt ikke oppfylle lovkravet.

Ressursbruk

Brønnøysundregistrene har en betydelig prosjektportefølje og vi bruker 20 prosent av våre interne ressurser på utvikling i prosjekt. I tillegg kommer innleie av eksterne konsulenter. Eksterne utgjør halvparten av utviklingskapasiteten i prosjekt. Den høye bruken av ekstern bistand skyldes utfordringer knyttet til rekruttering av IT-kompetanse og at prosjektfinansieringen er midlertidig og ikke gir rom for faste ansettelser i stor grad.

De største prosjektene BRsys, BVR og Cybersikkerhetsprogrammet utgjør 72 prosent av de totale prosjektressursene.

Kommentarer til måloppnåelsen

Sikkerhetssituasjonen krever økt fokus og satsing på informasjonssikkerhet. Arbeidet med å heve sikkerheten har hatt førsteprioritet. Sikre og korrekte data i registrene og digitalisering er viktig for en effektiv samhandling i samfunnet. Saksbehandlingstider på mål har også vært høyt prioritert gjennom året.

Kvalitetstiltak har vært høyt prioritert og ligger til grunn for alt av utviklingsaktiviteter, endringer og forbedringer i løsningene våre. Årlige kvalitetstiltak, tilpasninger i samordnet registermelding og helautomatisk saksbehandling har bidratt til bedring av kvaliteten i registrene våre.

Vi har gjennomført flere tiltak som har gjort at vi har lyktes med å få saksbehandlingstidene så godt som på mål. Eksempler på dette er løpende kompetanseutvikling og duplisering av kompetanse hos saksbehandlerne våre. Bruk av midlertidige ansatte i en periode bidro også til at vi kom i mål uten at det har ført til vesentlige forsinkelser i andre prioriterte oppgaver.

Samarbeidet med Nærings- og fiskeridepartementet om revisjon av enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har vært en stor oppgave. Tilpasning til nytt regelverk og bidrag inn i regelverksarbeid har vært høyt prioritert.

Selv om det meste av prioriterte oppgaver er gjennomført, har det likevel vært nødvendig å forskyve enkelte planlagte aktiviteter og utredninger. Vi har også vært nødt til å nedprioritere en større utredning av regelverksendringer som muliggjør automatisering. De fleste av disse tiltakene vil bli gjennomført i 2024. Universell utforming i PDF er ikke på plass, men det har vært jobbet godt med innenfor de rammene vi har hatt tilgjengelige. Dette arbeidet vil bli prioritert fremover.

I den nye strategien har vi stadfestet at vi skal utforske mulighetsrommet knyttet til kunstig intelligens (KI), som blant annet kan bidra til økt kvalitet og digital registerforvaltning. Vi har startet en utredning for etablering av en data og analyseplattform. Plattformen vil profesjonalisere utforskingen av KI, blant annet ved å legge til rette for nødvendige verktøy og arbeidsprosesser for KI-miljøet, i tillegg til gode evalueringsregimer.

Alt i alt vurderer vi at de prioriteringene vi har gjort i løpet av året har vært nødvendige og riktige for å levere godt på hovedmål 1. Brukerundersøkelsen viser at tilliten til Brønnøysundregistrene fortsatt er høy, og vi har hatt en god måloppnåelse i 2023.

Målsetningene for hovedmål 1 er i all hovedsak innfridd.

Klikk her for å lese hele rapporten

Kommentarer til måloppnåelsen

Digitalisering er viktig for å opprettholde kvaliteten i dataene våre og en effektiv samhandling med og i samfunnet.

Aktiviteter som bidrar vesentlig til digitalisering, er prioritert høyt. Det gjelder i hovedsak de store satsingene ny registerplattform (BRsys) og Brukervennlige registertjenester, som begge bidrar til 100 prosent digital registerforvaltning, og til økte muligheter for gjenbruk av våre data.

Løsøreregisteret og Ektepaktregisteret ble ferdigstilt på ny og moderne registerplattform i 2023. Med lansering av de to registertjenestene tok Brønnøysundregistrene et viktig steg i retning av å oppnå målet om mer automatisering og effektiv samhandling med brukerne våre. De største direkte nyttevirkningene er betydelig kortere saksbehandlingstid, økt kvalitet og tilgjengeliggjøring av data i sanntid.

I tillegg til de store nevnte prosjektene, har vi prioritert arbeidet med prosjektet Rett fra start, som inngår som delprosjekt i Skatteetatens store satsing Fremtidens innkreving.

Vi har i tillegg estimert nytte for alle foreslåtte forenklingstiltak. I hovedsak gjelder dette tidsbesparelser som følge av reduserte administrative byrder for brukerne i form av raskere arbeidsprosesser og enklere tilgang til data. I 2024 vil dette arbeidet bli systematisert, og det vil også bli hentet inn tallmateriale fra tredjeparter. De gjennomførte forenklingstiltakene i 2023 er imidlertid langt færre enn det potensialet som er lagt frem, både som følge av øvrige prioriterte oppgaver, men ikke minst da de krever regelverksendringer. Vi vil arbeide videre med å sikre digitaliseringsvennlig regelverk, og jobbe for sterkere forankring for foreslåtte tiltak, herunder tiltak for bærekraftige løsninger hos andre samfunnsaktører.

Målsetningene i hovedmål 2 er delvis innfridd.

Klikk her for å lese hele rapporten