Brønnøysundregistrene er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har mange av landets viktigste registre og flere andre tjenester.

Vi er en offensiv etat som jobber med å effektivisere, samordne og utvikle sikre og digitale løsninger, som effektiviserer, samordner og forenkler. Det gjør at kontakten med det offentlige blir enklere for alle.

Vi sørger for orden og oversikt over opplysninger om blant annet økonomiske forhold, eierskap og ansvar i virksomheter. Det gjør at alle kan drive virksomhet på en effektiv og trygg måte. Resultatet er et mer effektivt og produktivt samfunn.

Opplysningene fra registrene våre brukes i offentlig, privat og frivillig sektor. Andre virksomheter bygger også egne tjenester hvor de bruker data fra registrene våre. Dataene våre har stor verdi og kan omsettes til forretningsmuligheter og merverdi for brukerne.

Brønnøysundregistrene forvalter 17 registre og fem andre tjenester på oppdrag fra ni departementer:

Nærings- og fiskeridepartementet

• Enhetsregisteret
• Foretaksregisteret
• Register for offentlig støtte
• Oppgaveregisteret
• Akvakulturregisteret
• Kompensasjonsordningene for næringslivet og innreisekarantene
• E-bevis
• Tilda
• Starte og drive bedrift – Altinn

Justis- og beredskapsdepartementet

• Konkursregisteret
• Løsøreregisteret

Finansdepartementet

• Regnskapsregisteret
• Register over reelle rettighetshavere

Barne- og familiedepartementet

• Reservasjonsregisteret
• Ektepaktregisteret
• Kontroll av medlemslister tros- og livssynssamfunn

Klima- og miljødepartementet

• EMAS- registeret (Eco-Management and Audit Scheme)

Helse- og omsorgsdepartementet

• Registeret for utøvere av alternativ behandling

Landbruk- og matdepartementet

• Jegerregisteret

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Partiregisteret
• Kommunalt rapporteringsregister

Kulturdepartementet

• Frivillighetsregisteret

Resultatkjede

Resultatkjeden viser hvordan Brønnøysundregistrene gjennom ulike aktiviteter omformer innsatsfaktorer til produkter eller tjenester rettet mot eksterne brukere og samfunnet. Pilene i modellen viser årsakssammenhengen.

Modellen er fordelt på to spor: registerforvaltning og datadreven utvikling. Disse henger nøye sammen. Datadreven utvikling er avhengig av å benytte data fra registerforvaltning som grunnlag for leveranser.

Datadreven utvikling og rollen som forenklingsaktør

Omfattende og krevende rapportering er en belastning for næringslivet. Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 mrd. kroner innen 2025. Brønnøysundregistrene skal bidra til å oppnåelse av regjeringens forenklingsmål ved å identifisere og gjennomføre konkrete tiltak, også sammen med andre aktører.

Digitalisering og økt deling av data gir mulighet for forenkling gjennom en mer effektiv utnyttelse av informasjon som det offentlige mottar og forvalter. For å finne de gode tiltakene og gjennomføre forenklingen er vi avhengig av et godt samarbeid med øvrige statlige virksomheter, kommuner og brukerne, og ikke minst må vi utvikle bedre og mer innovative løsninger gjennom digitalisering og ny teknologi.

Samarbeid med andre

Samarbeid på tvers av frivillig, privat og offentlig sektor er avgjørende for å utvikle og drifte tjenestene til det beste for brukerne. I året som har gått, har vi hatt mange spennende aktiviteter og prosjekter der samarbeid har vært avgjørende for gode resultater.

Vi deltar i flere viktige samarbeid på tvers av offentlig sektor for å forebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, og med regelverksutvikling i samarbeid med våre fagdepartement. Vi har faste samarbeidsarenaer knyttet til Enhetsregisteret og Frivillighetsregisteret, og vi har løpende dialog med distributører og faste brukere av informasjon fra registrene våre. I tillegg samarbeider vi med ulike instanser om innovasjon. For å sikre god kompetanse har vi et viktig rekrutteringssamarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og arbeidslivsnettverket KID v/NTNU. Flere prosjekter har også vært tuftet på samarbeid:

• Lanseringen av Digital selskapsetablering er ett av samarbeidene som har gitt gode resultat for brukerne. Samarbeidet med bankene har vært avgjørende for et godt resultat.
• Prosjektet Digitalt økosystem for deling av data om frivillige virksomheter er et resultat av samarbeid mellom interesseorganisasjoner fra frivilligheten, Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), Lotteri- og stiftelsestilsynet, Oslo kommune og Brønnøysundregistrene.
• Internasjonalt samarbeid har også vært viktig. Prosjektet Nordic Smart Government & Business, hvor 14 nordiske myndigheter samarbeider, har som tidligere år vist at samarbeidet gir resultater.

Slik jobber vi med innovasjon

Den hurtige endringstakten i samfunnet setter både organisasjoner og enkeltindividet under press for å være i kontinuerlig utvikling. Vi utforsker ny teknologi og nye metoder som en naturlig del av oppgaveløsningen med å tilby nye tjenester, effektivisere og forenkle oppgaver.

Kunstig intelligens (KI) har potensiale til å påvirke måten vi løser oppgaver på, og grunnlag vi tar beslutninger på, i svært stor grad. Vi var en av de første til å ta i bruk KI til hjelp i oppgaveløsning gjennom maskinlæring ved næringskoding. Vi skal utforske hvordan KI kan forbedre prosessene og tjenestene våre, drive frem innovasjon og skape nye forretningsmuligheter. Samtidig skal vi sikre at løsningene bygger på etiske prinsipper, følger gjeldende lov og forskrift, respekterer personvernet og har god digital sikkerhet.

Vi utforsker ny teknologi og konsepter som muliggjør innovativ datadeling, som for eksempel digital lommebok. Vi har eksperimentert med å tilby eierskapsinformasjon på en åpen og sikker måte for samfunnet. Gjennom implementering av innovasjonsmetodikk og gjennomføring av flere sprinter, har vi aktivt testet og lært av ulike tiltak.

Brønnøysundregistrene har fokus på læring, eksperimentering og oppbygging av en robust innovasjonskultur og det jobbes med ulike innovasjonsinitiativ. I året som gikk har vi gjennomført en innovasjonsuke for første gang.

Der var læring, inspirasjon, bygge samarbeid og en god innovasjonskultur sentrale drivere.

• Vår investering i å øke kompetansen innen innovasjon inkluderte et samarbeid med NHH og Digital Norway om et bedriftsinternt studium i Innovasjonsledelse. Deltagerne var både ledere og fagpersoner, og skapte meningsfulle diskusjoner om innovasjon og felles mål i Brønnøysundregistrene.
• Kompetanseutviklingsprogrammet BR Ung er for våre yngre medarbeidere, og det skal stimulere til innovasjon, engasjement og dyrke fremtidige talenter som kan lede organisasjonen videre.
• Vi deltar aktivt i innovasjonsnettverk ledet av Open Innovation Lab of Norway, og har bidratt til en innovasjonsbok som har fått positiv respons fra andre. Vårt omfattende nettverk for samarbeid, både med offentlig og privat sektor, styrker vår posisjon som en aktiv deltaker og gir mulighet for å påvirke i relevante fora. Som resultat av arbeidet vårt fikk vi også en fin femteplass blant de 25 mest innovative virksomhetene i Norge, som ble presentert av Innomag. Det styrker vår satsing innenfor området og bidrar til økt oppmerksomhet og godt omdømme.

Som resultat av arbeidet vårt fikk vi også en fin femteplass blant de 25 mest innovative virksomhetene i Norge, som ble presentert av Innomag. Det styrker vår satsing innenfor området og bidrar til økt oppmerksomhet og godt omdømme.

Hovedtall årsrapport 2023

Tabellen under viser utvalgte hovedtall for produksjon i virksomheten de tre siste årene.

*inkluderer telefoner og e-post til Bedriftsveiledning.

Hovedtallene viser at saksmengden til registrene våre er omtrent lik som i 2022, samtidig som vi har økning i digitale innsendelser og helautomatisk saksbehandling. Dette er i tråd med ambisjonen vår om 100 prosent digital registerforvaltning. Antall besvarte henvendelser er noe redusert fra 2022 til 2023, som er en ønsket utvikling.

Avtalte årsverk: Summen av antall heltidsjobber (arbeidsforhold) og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber. Utførte årsverk: Årsverk justert for ulike former for merarbeid (overtid, reisetid og mertid) og fravær.

Antall ansatte og årsverk har økt sammenlignet med 2022 som i hovedsak skyldes økt oppdragsportefølje og økt behov for drift og forvaltning. Lønnskostnaden per årsverk er økt, noe som henger sammen med dreining i kompetansen til mer spesialkompetanse, spesielt innen juridisk kompetanse og IT.

Klikk her for å lese hele rapporten