I verksemdsplanen for 2023 blei kjerneoppgåver og prosjekt prioriterte. Dette blei gjort med utgangspunkt i oppgåvene som var verksemdskritiske, pålagde og/eller vesentlege for å nå strategien vår. Dei høgast prioriterte tiltaka var:

• Informasjonssikkerheit inkludert Cybersikkerhetsprogrammet
• Nytt registersystem – BRsys og Brukarvennlege registertenester
• Saksbehandlingstid nært mål med forventa kvalitet

Andre viktige prioriteringar var:

• Forenklingsarbeidet
• Førebuing til utfasing av Altinn II
• Register over reelle rettshavarar

Innan informasjonssikkerheit har vi løfta oss på fleire fagområde og lukka avvik. Det har krevd store ressursar gjennom investeringar og arbeidstimar. Tiltak med høgast effekt er prioriterte. Med ei stadig utvikling i trusselbildet er dette eit arbeid som vil krevje høgt fokus og store ressursar også framover, og vil ta oss over i ei meir proaktiv styring og kontroll på sikkerheitsarbeidet.

Våre viktigaste utviklingsprosjekt er ny registerplattform (BRsys) og Brukarvennlege registertenester (BVR). Den nye registerplattforma legg til rette for sikre og automatiserte løysingar som effektiviserer saksbehandlinga. BVR utviklar løysingar for innrapportering og tilgjengeleggjering frå den nye plattforma.

BRsys nådde ein stor milepæl i 2023 ved å ferdigstille nye løysingar for Lausøyreregisteret og Ektepaktregisteret. I tillegg er ny registerplattform allereie levert, mens arbeidet med Einingsregistret, Føretaksregisteret, Frivilligregisteret og Partiregisteret føregår.

BRsys er forseinka i forhold til opphavlege planar. Vi har gjennomført rotårsaksanalyse, og det blir jobba med å redusere flaksehalsane på blant anna forretningssida slik at vi kan auke kapasiteten og ta igjen noko av forseinkingane. Videre blir det jobba med å betre kostnadseffektiviteten og framdrifta i prosjektet. Dette er forventa å gi positiv effekt i 2024.

Vi har lykkast med å få saksbehandlingstida innanfor mål og fått ned restansane på saksbehandling frå tidlegare år. Samtidig er vi i ein omstillingsprosess der blant anna digitalisering gir færre manuelle oppgåver og skaper handlingsrom til å dekke auka kostnadar til blant anna drift og forvaltning av nye løysingar. Overgang til produktorganisering medfører ei betydeleg endring for organisasjonen, og vi vil framover etablere fleire produktteam.

I tilsettingsprosessane har vi søkelys på å rekruttere for framtidige behov, både med tanke på alderssamansetting og kompetansenivå. Omstillinga blir gjennomført i nært samarbeid med tillitsvalde. Målsettinga for innsparing på lønn (forpliktande plan) er oppnådd i 2023.

Dei store utviklingsprosjekta våre leverer mykje forenkling for næringslivet. For eksempel har leveransen av Lausøyreregisteret tatt ned saksbehandlingstida til berre åtte sekund. Digital selskapsetablering har eit potensial i å redusere kompleksiteten og saksbehandlingstida knytt til etablering av aksjeselskap og enkeltpersonføretak. Gjennom 2023 har vi også hatt sterkt fokus på forenklingar knytt til konsekvensane av det omfattande regelverket frå EU rundt berekraft. Dette vil utkrystallisere seg dei neste åra. Samarbeidet med Skatteetaten og Kartverket rundt eigarskapsinformasjon må også sjåast på som eit langsiktig forenklingsarbeid.

Som ei førebuing til utfasing av Altinn II har prosjekt A23, som inngår i programmet Nye Altinn, saman med prosjekta frå Digitaliseringsdirektoratet, Skatteetaten og Statistisk Sentralbyrå, levert Sentrale styringsdokument til departementa i desember 2023 som ein del av kvalitetsprosessen (KS2). Dette har vore eit prioritert utgreiingsarbeid som har lagt beslag på store delar av etaten sine utgreiingsressursar. Reetableringsarbeidet har starta opp i 2024.

Register over reelle rettshavarar var klart for oppstart i 2023, men blei utsett grunna ei avgjerd i EU-domstolen. I forbindelse med denne oppstarten var det planlagt ulike innføringsaktivitetar. På bakgrunn av utsett oppstart av registeret er også aktivitetane utsett til 2024. Utviklingsarbeidet har fortsett i 2023 og inn i 2024 for å fullføre registrering for alle relevante organisasjonsformer, og tilrettelegge for justert tilgang til registeret som følge av EU-dommen.

Universell utforming av tenestene våre inngår som del av leveransane frå dei store utviklingsprosjekta våre. Det har dessverre ikkje vore mogleg å prioritere universell utforming i resten av tenestene i tilstrekkeleg grad, slik at i ei tid framover vil vi framleis ikkje oppfylle lovkravet.

Ressursbruk

Brønnøysundregistera har ei betydeleg prosjektportefølje og vi bruker 20 prosent av dei interne ressursane våre på utvikling i prosjekt. I tillegg kjem innleige av eksterne konsulentar. Eksterne utgjer halvparten av utviklingskapasiteten i prosjekt. Den høge bruken av ekstern bistand skuldast utfordringar knytte til rekruttering av IT-kompetanse og at prosjektfinansieringa er midlertidig og ikkje gir rom for faste tilsettingar i stor grad.

Dei største prosjekta BRsys, BVR og Cybersikkerheitsprogrammet utgjer 72 prosent av dei totale prosjektressursane.

Kommentarer til måloppnåinga

Sikkerheitssituasjonen krev auka fokus og satsing på informasjonssikkerheit. Arbeidet med å heve sikkerheita har hatt førsteprioritet. Sikre og korrekte data i registera og digitalisering er viktig for ei effektiv samhandling i samfunnet. Saksbehandlingstider på mål har også vore høgt prioritert gjennom året.

Kvalitetstiltak har vore høgt prioriterte og ligg til grunn for alt av utviklingsaktivitetar, endringar og forbetringar i løysingane våre. Årlege kvalitetstiltak, tilpassingar i samordna registermelding og heilautomatisk saksbehandling har bidratt til betring av kvaliteten i registera våre.

Vi har gjennomført fleire tiltak som har gjort at vi har lykkast med å få saksbehandlingstidene så godt som på mål. Eksempel på dette er løpande kompetanseutvikling og duplisering av kompetanse hos saksbehandlarane våre. Bruk av midlertidige tilsette i ein periode bidrog også til at vi kom i mål utan at det har ført til vesentlege forseinkingar i andre prioriterte oppgåver.

Samarbeidet med Nærings- og fiskeridepartementet om revisjon av einingsregisterlova og føretaksregisterlova har vore ei stor oppgåve. Tilpassing til nytt regelverk og bidrag inn i regelverksarbeid har vore høgt prioritert.

Sjølv om det meste av prioriterte oppgåver er gjennomført, har det likevel vore nødvendig å forskyve enkelte planlagde aktivitetar og utgreiingar. Vi har også vore nøyd til å nedprioritere ei større utgreiing av regelverksendringar som mogleggjer automatisering. Dei fleste av desse tiltaka vil bli gjennomførte i 2024. Universell utforming i PDF er ikkje på plass, men det har vore jobba godt med innanfor dei rammene vi har hatt tilgjengelege. Dette arbeidet vil bli prioritert framover.

I den nye strategien har vi stadfesta at vi skal utforske moglegheitsrommet knytt til kunstig intelligens (KI), som blant anna kan bidra til auka kvalitet og digital registerforvaltning. Vi har starta ei utgreiing for etablering av ei data og analyseplattform. Plattforma vil profesjonalisere utforskinga av KI, blant anna ved å legge til rette for nødvendige verktøy og arbeidsprosessar for KI-miljøet, i tillegg til gode evalueringsregimer.

Alt i alt vurderer vi at dei prioriteringane vi har gjort i løpet av året har vore nødvendige og riktige for å levere godt på hovudmål 1. Brukarundersøkinga viser at tilliten til Brønnøysundregistera framleis er høg, og vi har hatt ei god måloppnåing i 2023.

Målsettingane for hovudmål 1 er i all hovudsak innfridde.

Klikk her for å lese heile rapporten

Kommentarar til måloppnåinga

Digitalisering er viktig for å oppretthalde kvaliteten i dataa våre og ei effektiv samhandling med og i samfunnet.

Aktivitetar som bidrar vesentleg til digitalisering, er prioriterte høgt. Det gjeld i hovudsak dei store satsingane ny registerplattform (BRsys) og Brukarvennlege registertenester, som begge bidrar til 100 prosent digital registerforvaltning, og til auka moglegheiter for gjenbruk av dataa våre.

Lausøyreregisteret og Ektepaktregisteret blei ferdigstilte på ny og moderne registerplattform i 2023. Med lansering av dei to registertenestene tok Brønnøysundregistera eit viktig steg i retning av å oppnå målet om meir automatisering og effektiv samhandling med brukarane våre. Dei største direkte nytteverknadane er betydeleg kortare saksbehandlingstid, auka kvalitet og tilgjengeleggjering av data i sanntid.

I tillegg til dei store nemnde prosjekta, har vi prioritert arbeidet med prosjektet Rett frå start, som inngår som delprosjekt i Skatteetaten si store satsing Framtidas innkrevjing.

Vi har i tillegg estimert nytte for alle foreslåtte forenklingstiltak. I hovudsak gjeld dette tidsinnsparingar som følge av reduserte administrative byrder for brukarane i form av raskare arbeidsprosessar og enklare tilgang til data. I 2024 vil dette arbeidet bli systematisert, og det vil også bli henta inn talmateriale frå tredjepartar. Dei gjennomførte forenklingstiltaka i 2023 er imidlertid langt færre enn det potensialet som er lagt fram, både som følge av dei andre prioriterte oppgåvene, men ikkje minst fordi dei krev regelverksendringar. Vi vil arbeide vidare med å sikre digitaliseringsvennleg regelverk, og jobbe for sterkare forankring for foreslåtte tiltak, herunder tiltak for berekraftige løysingar hos andre samfunnsaktørar.

Målsettingane i hovudmål 2 er delvis innfridde.

Klikk her for å lese heile rapporten