Trenger vi en ektepakt?

Først er det viktig å vurdere om det er behov for ektepakt.

Her kan dere se hva som er ulikhetene mellom det å ha og ikke ha ektepakt.

Uten ektepakt gjelder

• felleseie

Når dere blir gift er hovedregelen at dere har felleseie. Felleseie betyr at formuen i utgangspunktet skal deles likt ved skilsmisse eller død, etter at gjeld er trukket fra. Dere har fortsatt råderett over de eiendelene dere eier hver for dere, med noen unntak for felles bolig og innbo.

• mulighet til å kreve skjevdeling

Det er mulig å kreve skjevdeling ved skilsmisse eller død. Retten til å kreve skjevdeling betyr at du kan kreve å holde bestemte deler av formuen (skjevdelingsformue) utenfor delingen. Dette gjelder verdier som du hadde med inn i ekteskapet, og det du senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen.

• rett til å sitte i uskiftet bo med felleseie

Når den du er gift med dør, har du rett til å sitte i uskiftet bo med felleseiemidler. Dette innebærer at du overtar alt dere til sammen eier og arveoppgjøret blir utsatt. Hvis avdøde har barn med andre enn deg, må disse samtykke til dette.

• pålagt særeie

Hvis noen bestemmer at du skal få verdier i form av arv eller gave, kan de samtidig bestemme at dette skal være ditt særeie. Dette er verdier som da må bli holdt utenfor deling ved ekteskapets opphør.

I en ektepakt kan dere blant annet avtale

• fullt særeie
• delvis særeie
• særeie i live, felleseie ved død
• rett til å sitte i uskiftet bo med særeie
• gaver mellom dere som ektefeller

Dere kan også si fra dere retten til å kreve skjevdeling.

Bindende avtale

Ektepakten er en bindende avtale mellom ektefeller og deres arvinger fra det tidspunktet den er signert i samsvar med formkravene i ekteskapsloven.

Selv om dere oppretter en ektepakt vil dere likevel ha avtalefrihet ved skilsmisse. Det betyr at dere har full frihet til å fordele verdiene på en annen måte enn opprinnelig avtale, hvis dere er enige om det.