Nye regler for kjønnsbalanse i styrer
Sist oppdatert: 20. desember 2024.
Flere organisasjonsformer har nå fått krav til kjønnsbalanse i styret etter lovendringer.
For noen organisasjonsformer trådte reglene i kraft allerede 1. januar 2024, mens for de fleste er det en trinnvis innføring. Regelendringene gjelder først de største virksomhetene, målt i antall ansatte eller samlet drifts- og finansinntekter.
Med kjønnsbalanse menes det balanse mellom juridisk kjønn. Juridisk kjønn i Norge er det som blir registrert i Folkeregisteret i dag; kvinne eller mann. Vi henter disse opplysningene fra Folkeregisteret.
Hvis styret har:
- tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn
- fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn
- syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn
- åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn
- ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn
Det er tilsvarende krav for kjønnsbalanse blant varamedlemmene.
Det er også krav til kjønnsbalanse blant styre- og vararepresentanter valgt av de ansatte.
Fristene for de ulike organisasjonsformene
Fristene under viser til når styret må være valgt. Det er ikke et krav at styret må være meldt, eller registrert, innen fristen, men styreendringer må meldes til registeret uten ugrunnet opphold.
Styremedlemmer valgt av de ansatte
I stiftelser hvor styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte gjelder kravene i stiftelsesloven § 27b fra første ordinære valg etter 30. juni 2025, jf. forskriften § 4 nr. 2.
Styremedlemmer valgt av stat, fylkeskommune, kommune og ansatte
I stiftelser hvor staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret, og med flere enn 200 ansatte hvor styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte, gjelder kravene i stiftelsesloven § 27b tredje ledd fra førstkommende ordinære valg, jf. forskriften § 4, andre ledd.
Det er en trinnvis innføring av den nye regelen for stiftelser, der nytt styre må være valgt innen:
1. januar 2024
Stiftelser der staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner deler av styret, skal kjønnsbalansen i styret være i tråd med regelverket.
- Gjelder ikke når staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret.
30. juni 2025
Stiftelser som er næringsdrivende eller har utdeling som formål, eller der staten, en fylkeskommune eller kommune oppnevner ett eller flere styremedlemmer.
- Gjelder ikke når staten, en fylkeskommune eller en kommune oppnevner hele styret.
Balansedagen er siste dagen i regnskapsåret, som ved ordinært regnskapsår er 31. desember.
Det er en trinnvis innføring av de nye reglene for aksjeselskap, der nytt styre må være valgt innen:
31. desember 2024
Aksjeselskap som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 100 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet.
30. juni 2025
Aksjeselskap som har flere enn 50 ansatte på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2026
Aksjeselskap som har flere enn 30 ansatte på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2027
Aksjeselskap som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 70 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
1. juli 2028
Aksjeselskap som enten har driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner, eller som har flere enn 30 ansatte på balansedagen for årsregnskapet.
Styremedlemmer valgt av de ansatte
I aksjeselskaper der styremedlemmer blir valgt av og blant de ansatte, gjelder kravene i aksjeloven § 6-11b fra første ordinære valg etter datoene i forskriftens § 2, nr. 1 til 4.
Balansedagen er siste dagen i regnskapsåret, som ved ordinært regnskapsår er 31. desember.
Det er en trinnvis innføring av de nye reglene, der nytt styre må være valgt innen:
31. desember 2024
Selskap hvor alle deltakere er juridiske personer, som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 100 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet .
30. juni 2025
Selskap hvor alle deltakere er juridiske personer, som har flere enn 50 ansatte og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2026
Selskap hvor alle deltakere er juridiske personer, som har flere enn 30 ansatte og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2027
Selskap hvor alle deltakere er juridiske personer, som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 70 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet og som ikke er omfattet av kravene fra før.
1. juli 2028
Selskaper der alle deltakere er juridiske personer, og som på balansedagen for årsregnskapet enten har
- driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner
- flere enn 30 ansatte
Styremedlemmer valgt av de ansatte
I selskaper hvor styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte gjelder kravene i selskapsloven § 2-13b fra første ordinære valg etter datoene i forskriftens § 1, nr. 1 til 4.
Balansedagen er siste dagen i regnskapsåret, som ved ordinært regnskapsår er 31. desember.
Det er en trinnvis innføring av de nye reglene for boligbyggelag, der nytt styre må være valgt innen:
31. desember 2024
Boligbyggelag som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 100 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet .
30. juni 2025
Boligbyggelag som har flere enn 50 ansatte eller flere enn 500 andelseiere på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2026
Boligbyggelag som har flere enn 30 ansatte på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2027
Boligbyggelag som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 70 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
1. juli 2028
Boligbyggelag som på balansedagen for årsregnskapet enten har:
- samla driftsinntekter og finansinntekter på mer enn 50 millioner kroner,
- flere enn 30 ansatte, eller
- mer enn 500 andelseiere
Styremedlemmer valgt av de ansatte
I boligbyggelag hvor styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte gjelder kravene i boligbyggelagsloven § 6-4b fra første ordinære valg etter datoene i nr. 1 til 4, jf. forskriften § 5.
Samvirkeforetak som er finansforetak, se Andre organisasjonsformer – finansforetak.
Balansedagen er siste dagen i regnskapsåret, som ved ordinært regnskapsår er 31. desember.
Det er en trinnvis innføring av de nye reglene for samvirkeforetak:
31. desember 2024
Samvirkeforetak som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 100 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet.
30. juni 2025
Samvirkeforetak som har flere enn 50 ansatte eller flere enn 500 medlemmer på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2026
Samvirkeforetak som har flere enn 30 ansatte på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
30. juni 2027
Samvirkeforetak som har samlede drifts- og finansinntekter som er større enn 70 millioner kroner på balansedagen for årsregnskapet, og som ikke er omfattet av kravene fra før.
1. juli 2028
Samvirkeforetak som på balansedagen for årsregnskapet enten har:
- samla driftsinntekter og finansinntekter på mer enn 50 millioner kroner,
- flere enn 30 ansatte, eller
- mer enn 500 medlemmer
Styremedlemmer valgt av de ansatte
I samvirkeforetak hvor styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte gjelder kravene i samvirkeloven § 69a fra første ordinære valg etter datoene i nr. 1 til 4, jf. forskriften § 6 andre ledd.
Alle allmennaksjeselskap er allerede underlagt kravene til kjønnsbalanse i styret gjennom allmennaksjeloven § 6-11a.
Styremedlemmer valgt av de ansatte
I allmennaksjeselskap med flere enn 200 ansatte hvor styremedlemmer skal velges av og blant de ansatte, gjelder kravene i allmennaksjeloven § 6-11b annet ledd fra førstkommende ordinære valg, jf. forskriften § 3.
Helseforetak og regionalt helseforetak:
Alle helseforetak er allerede underlagt kravene til kjønnsrepresentasjon i styret fordi helseforetaksloven § 21 bestemmer at reglene om kjønnsbalanse i aksjeloven, gjelder tilsvarende.
Interkommunalt selskap:
Interkommunale selskap er allerede underlagt reglene om kjønnsbalanse etter lov om interkommunale selskaper § 10 første ledd viser til aksjeloven § 20-6.
Finansforetak – eksempelvis gjensidig forsikringsselskap, sparebank og pensjonskasse:
Finansforetak, som ikke er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, er gjennom finansforetaksloven § 8-4, allerede underlagt allmennaksjelovens regler om kjønnsbalanse i styret.
Statsaksjeselskap:
Statsaksjeselskap er allerede underlagt reglene om kjønnsbalanse gjennom en egen bestemmelse i aksjeloven § 20-6.
Europeisk selskap:
Europeiske selskap er allerede underlagt reglene om kjønnsbalanse ved at første ledd i SE-loven § 2, § 9 og § 10, viser til at allmennaksjelovens regler gjelder.
Statsforetak:
Statsforetak er allerede underlagt reglene om kjønnsbalanse ved at statsforetaksloven § 19 siste ledd bestemmer at reglene i aksjeloven, om representasjon av begge kjønn i styret, gjelder tilsvarende.
Studentsamskipnad:
Studentsamskipnader er allerede underlagt reglene om kjønnsbalanse ved at studentsamskipnadsloven § 6 sjette ledd viser til aksjelovens bestemmelser om styret.
Unntak
Det finnes noen unntak til kravene, beskrevet i særlovgivningen og forskriften. Først og fremst gjelder det i tilfeller der antall ansatte, medlemmer eller andelseiere i stor grad består av samme kjønn.
Er foretaket omfattet av en unntaksbestemmelse, og ønsker å bruke denne, må det legges ved et dokument ved innsending av Samordnet registermelding. Dokumentet må inneholde informasjon om hvilken unntaksbestemmelse det gjelder og hvordan den er tatt i bruk.
Organisasjonsformer uten krav om kjønnsbalanse i styret:
- kommunale og fylkeskommunale foretak
- borettslag
- eierseksjonssameie
- partsrederi
- norskregistrert utenlandsk foretak
- foreninger
Listen er ikke komplett.