Kapittel 2: Introduksjon til verksemda og hovudtal
Sist oppdatert: 7. november 2024.
Brønnøysundregistera er underlagd Nærings- og fiskeridepartementet. Vi har mange av landet sine viktigaste register og fleire andre tenester.
Vi er ein offensiv etat som jobbar med å effektivisere, samordne og utvikle sikre og digitale løysingar, som effektiviserar, samordnar og forenklar. Det gjer at kontakten med det offentlege blir enklare for alle.
Vi sørger for orden og oversikt over opplysningar om blant anna økonomiske forhold, eigarskap og ansvar i verksemder. Det gjer at alle kan drive verksemd på ein effektiv og trygg måte. Resultatet er eit meir effektivt og produktivt samfunn.
Opplysningane frå registera våre blir bruka i offentleg, privat og frivillig sektor. Andre verksemder bygger også eigne tenester der dei bruker data frå registera våre. Dataa våre har stor verdi og kan omsettast til forretningsmoglegheiter og meirverdi for brukarane.
Brønnøysundregistera forvaltar 17 register og fem andre tenester på oppdrag frå ni departement:
Nærings- og fiskeridepartementet
- Einingsregisteret
- Føretaksregisteret
- Register for offentleg støtte
- Oppgåveregisteret
- Akvakulturregisteret
- Kompensasjonsordningane for næringslivet og innreisekarantene
- E-bevis
- Tilda
- Starte og drive bedrift – Altinn
Justis- og beredskapsdepartementet
- Konkursregisteret
- Lausøyreregisteret
Finansdepartementet
- Rekneskapsregisteret
- Register over reelle rettshavarar
Barne- og familiedepartementet
- Reservasjonsregisteret
- Ektepaktregisteret
- Kontroll av medlemslister trus- og livssynssamfunn
Klima- og miljødepartementet
- EMAS-registeret (Eco-Management and Audit Scheme)
Helse- og omsorgsdepartementet
- Registeret for utøvarar av alternativ behandling
Landbruk- og matdepartementet
- Jegerregisteret
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- Partiregisteret
- Kommunalt rapporteringsregister
Kulturdepartementet
- Frivilligregisteret
Mål og oppdrag
Samfunnsoppdraget vårt i 2023:
Brønnøysundregistera skal bidra til auka verdiskaping gjennom å vere ein nasjonal registerførar og datakilde. Etaten skal forvalte registerdata på ein måte som gir tryggleik, orden og oversikt for næringslivet, frivillig sektor, innbyggarar og offentleg sektor.
I 2023 hadde Nærings- og fiskeridepartementet to hovudmål for etaten:
1. Brønnøysundregistera si registerverksemd skal føre til at samfunnet har tillit til at registrerte data er sikre og korrekte
2. Brønnøysundregistera sine registerløysingar skal føre til ei effektiv digital samhandling med næringslivet, frivilleg sektor, offentleg sektor og privatpersonar.
I tillegg til dei faste oppgåvene som følger av samfunnsoppdraget vårt, ba Nærings- og fiskeridepartementet om at følgande område og oppdrag skulle prioriterast:
Omstillingsplan, auka informasjonssikkerheit, prosjekta ny registerplattform (BRsys), Brukarvennlege registertenester, Register over reelle rettshavarar, Framtidas innkrevjing – rett frå start, Offentleg støtteregister, og elles forenklingsarbeid, etterkontroll av kompensasjonsordningar for næringslivet, kartlegge heilskapleg løysing for rapportering og tilgjengeleggjering av opplysningar om aksjeeigarar, ny gebyrstruktur og juridisk arbeid.
Oppdraga blir omtalt nærmare i kapittel 3.
Visjon og strategi
Visjonen vår er:
For tillit og fornying av samfunnet
Strategi i perioden 2022-2023:
Brønnøysundregistera skal vere den føretrekte registerforvaltaren og auke den datadrivne utviklinga
Satsingsområda i strategien:
- Data og tenester med riktig kvalitet og god informasjonssikkerheit
- Seriøsitet i samfunnet ved førebygging av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet
- Digitalisering med ny tenesteplattform
- Samanhengande tenester med brukarane i sentrum
- Verdiskaping, innovasjon og berekraftig omstilling gjennom samarbeid i næringslivet og frivillig sektor
- Framtidig behov for riktig kompetanse og kapasitet
Resultatkjede
Resultatkjeda viser korleis Brønnøysundregistera gjennom ulike aktivitetar omformar innsatsfaktorar til produkt eller tenester retta mot eksterne brukarar og samfunnet. Pilane i modellen viser årsakssamanhengen.
Modellen er fordelt på to spor: registerforvaltning og datadriven utvikling. Desse heng nøye saman. Datadriven utvikling er avhengig av å bruke data frå registerforvaltning som grunnlag for leveransar.
Datadriven utvikling og rollen som forenklingsaktør
Omfattande og krevjande rapportering er ei belastning for næringslivet. Regjeringa vil redusere næringslivet sine kostnadar knytte til pålagde reglar og utfylling av offentlege skjema med 11 mrd. kroner innan 2025. Brønnøysundregistera skal bidra til å oppnå regjeringa sitt forenklingsmål ved å identifisere og gjennomføre konkrete tiltak, også saman med andre aktørar.
Digitalisering og auka deling av data gir moglegheit for forenkling gjennom ei meir effektiv utnytting av informasjon som det offentlege tar imot og forvaltar. For å finne dei gode tiltaka og gjennomføre forenklinga er vi avhengig av eit godt samarbeid med dei andre statlige verksemdene, kommunane og brukarane, og ikkje minst må vi utvikle betre og mer innovative løysingar gjennom digitalisering og ny teknologi.
Samarbeid med andre
Samarbeid på tvers av frivillig, privat og offentleg sektor er avgjerande for å utvikle og drifte tenestene til det beste for brukarane. I året som har gått, har vi hatt mange spennande aktivitetar og prosjekt der samarbeid har vore avgjerande for gode resultat.
Vi deltar i fleire viktige samarbeid på tvers av offentleg sektor for å førebygge økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, og med regelverksutvikling i samarbeid med fagdepartementa våre. Vi har faste samarbeidsarenaer knytte til Einingsregisteret og Frivilligregisteret, og vi har løpande dialog med distributørar og faste brukarar av informasjon frå registera våre. I tillegg samarbeider vi med ulike instansar om innovasjon. For å sikre god kompetanse har vi eit viktig rekrutteringssamarbeid med Digitaliseringsdirektoratet og arbeidslivsnettverket KID v/NTNU. Fleire prosjekt har også vore tufta på samarbeid:
- Lanseringa av Digital selskapsetablering er eitt av samarbeida som har gitt gode resultat for brukarane. Samarbeidet med bankane har vore avgjerande for eit godt resultat.
- Prosjektet Digitalt økosystem for deling av data om frivillige verksemder er eit resultat av samarbeid mellom interesseorganisasjonar frå frivilligheita, Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD), Lotteri- og stiftelsestilsynet, Oslo kommune og Brønnøysundregistera.
- Internasjonalt samarbeid har også vore viktig. Prosjektet Nordic Smart Government & Business, der 14 nordiske myndigheiter samarbeider, har som tidlegare år vist at samarbeidet gir resultat.
Slik jobbar vi med innovasjon
Den hurtige endringstakten i samfunnet sett både organisasjonar og enkeltindividet under press for å vere i kontinuerleg utvikling. Vi utforskar ny teknologi og nye metodar som ein naturleg del av oppgåveløysinga med å tilby nye tenester, effektivisere og forenkle oppgåver.
Kunstig intelligens (KI) har potensial til å påverke måten vi løyser oppgåver på, og grunnlag vi tar beslutningar på, i svært stor grad. Vi var ein av dei første til å ta i bruk KI til hjelp i oppgåveløysing gjennom maskinlæring ved næringskoding. Vi skal utforske korleis KI kan forbetre prosessane og tenestene våre, drive fram innovasjon og skape nye forretningsmoglegheiter. Samtidig skal vi sikre at løysingane bygger på etiske prinsipp, følger gjeldande lov og forskrift, respekterer personvernet og har god digital sikkerheit.
Vi utforskar ny teknologi og konsept som mogleggjer innovativ datadeling, som for eksempel digital lommebok. Vi har eksperimentert med å tilby eigarskapsinformasjon på ein open og sikker måte for samfunnet. Gjennom implementering av innovasjonsmetodikk og gjennomføring av fleire sprintar, har vi aktivt testa og lært av ulike tiltak.
Brønnøysundregistera har fokus på læring, eksperimentering og oppbygging av ein robust innovasjonskultur og det blir jobba med ulike innovasjonsinitiativ. I året som gjekk har vi gjennomført ei innovasjonsveke for første gong.
Der var læring, inspirasjon, bygge samarbeid og ein god innovasjonskultur sentrale drivarar.
- Investeringa vår i å auke kompetansen innan innovasjon inkluderte eit samarbeid med NHH og Digital Norway om eit bedriftsinternt studium i Innovasjonsleiing. Deltakarane var både leiarar og fagpersonar, og skapte meiningsfulle diskusjonar om innovasjon og felles mål i Brønnøysundregistera.
- Kompetanseutviklingsprogrammet BR Ung er for dei yngre medarbeidarane våre, og skal stimulere til innovasjon, engasjement og dyrke framtidige talent som kan leie organisasjonen vidare.
- Vi deltar aktivt i innovasjonsnettverk leia av Open Innovation Lab of Norway, og har bidratt til ei innovasjonsbok som har fått positiv respons frå andre. Det omfattande nettverket vårt for samarbeid, både med offentleg og privat sektor, styrker posisjonen vår som ein aktiv deltakar og gir moglegheit for å påverke i relevante forum.
Som resultat av arbeidet vårt fekk vi også ein fin femteplass blant dei 25 mest innovative verksemdene i Noreg, som blei presentert av Innomag. Det styrker satsinga vår innanfor området og bidrar til auka merksemd og godt omdøme.
Hovudtal årsrapport 2023
Tabellen under viser utvalde hovudtal for produksjon i verksemda dei tre siste åra.
Hovudtal | 2021 | 2022 | 2023 |
---|---|---|---|
Saksmengde, registreringar | 3 071 666 | 3 163 491 | 3 153 420 |
Andel digitale innsendingar | 94% | 95% | 96% |
Andel heilautomatisk saksbehandling | 68% | 71% | 72% |
Oppslag mot digitale tenester | 1 854 628 035 | 3 413 201 622 | 3 394 247 559 |
Saksvolum, svarte førespurnadar | 283 151 | 194 815 | 185 159* |
*inkluderer telefonar og e-post til Bedriftsrettleiing.
Hovudtala viser at saksmengda til registera våre er omtrent lik som i 2022, samtidig som vi har ei auke i digitale innsendingar og heilautomatisk saksbehandling. Dette er i tråd med ambisjonen vår om 100 prosent digital registerforvaltning. Antal besvarte førespurnader er noko redusert frå 2022 til 2023, som er ei ønska utvikling.
Nøkkeltal | 2021 | 2022 | 2023 |
---|---|---|---|
Antal tilsette | 420 | 427 | 435 |
Antal avtalte årsverk | 386 | 412 | 421 |
Antal utførte årsverk | 408 | 412 | 420 |
Samla tildeling post 01/-21 og fullmakter | 498 692 477 | 554 086 863 | 589 243 285 |
Driftskostnadar | 443 822 797 | 479 555 666 | 561 742 704 |
Utnyttingsgrad post 01/21 og fullmakter | 86,6% | 93,1% | 94,5% |
Lønnsandel av driftskostnadar | 65,1% | 62,0% | 57,7% |
Lønnskostnadar pr. årsverk | 708 394 | 728 424 | 769 917 |
Avtalte årsverk: Summen av antal heiltidsjobbar (arbeidsforhold) og deltidsjobbar omrekna til heiltidsjobbar. Utførte årsverk: Årsverk justert for ulike formar for meirarbeid (overtid, reisetid og meirtid) og fråvær.
Antal tilsette og årsverk har auka samanlikna med 2022 som i hovudsak skuldast auka oppdragsportefølje og auka behov for drift og forvaltning. Lønnskostnaden per årsverk er auka, noko som heng saman med dreiing i kompetansen til meir spesialkompetanse, spesielt innan juridisk kompetanse og IT.