Hva kan vi avtale i ektepakten?
Det er viktig at dere har god kjennskap til reglene før dere oppretter en ektepakt.
Det er ekteskapsloven kapittel 9 som bestemmer hva dere kan avtale. Det kan være en god investering at dere får hjelp av en rettshjelper eller advokat til å sette opp ektepakten.
Vi har ikke mulighet til å gi rådgivning om hva dere bør avtale i ektepakt. Ved tinglysing utfører vi en formalkontroll av at dere har oppfylt kravene til oppsett av en ektepakt, men vi tar ikke stilling til om innholdet i ektepakten er gyldig eller ikke. Dere har selv ansvar for at dette er korrekt.
Oversikt over de mest vanlige avtalene
Hvis dere ønsker å ha en annen ordning enn felleseie, kan dere avtale særeie i en ektepakt. Ved å avtale særeie kan et framtidig oppgjør bli mer forutsigbart. Avtale om særeie betyr at verdier dere eier holdes utenfor deling hvis dere skiller dere, eller en av dere dør.
- Fullt særeie innebærer at verdien av alt hver av dere eier ikke skal deles ved skilsmisse eller død. Ingenting vil da være felleseie.
- Delvis særeie er begrenset til å gjelde spesifikke verdier, eller deler av disse, som ikke skal deles ved skilsmisse eller død.
Dere kan avtale ulike betingelser i ektepakten. Dere kan for eksempel begrense særeiet til å gjelde for et bestemt antall år eller til et bestemt tidspunkt. Det er også mulig å avtale at særeiet blir felleseie hvis dere får barn sammen eller hvis en av dere dør.
Hvis dere bytter ut eller selger en eiendel som er særeie, vil det den enkelte av dere får for eiendelen fortsatt være særeie. Avkastning av særeie vil også være særeie. Hvis dere ikke ønsker en slik ordning, kan dere for eksempel avtale at avkastning ikke skal være særeie.
Hvis dere ønsker å utsette arveoppgjøret, når en av dere dør, kan dere avtale rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særeiemidler i ektepakt. Når en av dere dør, har den andre bare rett til dette hvis det er avtalt i ektepakt. Hvis avdøde har barn med andre enn gjenlevende, må disse gi samtykke til at gjenlevende får sitte i uskifte. Et slikt samtykke kan ikke tinglyses, men dere kan ta det med på side fire i ektepaktskjemaet.
Dere kan begrense muligheten til å sitte i uskiftet bo med særeie til å gjelde spesifikke gjenstander eller verdier. Dere kan også sette som vilkår at uskifte med særeie kun skal gjelde for en tidsbegrenset periode. Vilkårene dere avtaler kan ikke stride mot ekteskapsloven eller annen lovgivning.
I en ektepakt kan dere avtale at det ikke skal være mulig å kreve skjevdeling når ekteskapet opphører. Dette kan gjelde for hele eller deler av verdier som du hadde med inn i ekteskapet, og det du senere har fått i arv eller gave fra andre enn ektefellen.
Dere kan også
- avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis skiftet skjer etter et bestemt tidspunkt
- avtale at skjevdelingsformuen skal deles likt hvis dere får barn sammen
- avtale at retten til å kreve skjevdeling skal være ulik ved skilsmisse og død
Dere kan kombinere alternativene slik at avtalen passer dere.
Dere kan ikke avtale i en ektepakt hva som skal skjevdeles når ekteskapet opphører.
Hvis dere skal gi hverandre gaver som for eksempel eiendom, båt eller bil, må dere ta med dette i ektepakten for at gaven skal være gyldig. Dere må tinglyse ektepakten for å få rettsvern for gaven. Dette gjelder ikke for gaver som blir sett på som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente eller lignende økonomiske ordninger som sikrer den andre ektefellen.
Dere kan også avtale vilkår for gaven. De mest vanlige er borett, bruksrett og forkjøpsrett. Dere kan ikke avtale at gaven skal bli tilbakeført til giveren hvis ekteskapet tar slutt.
Hvis du skal gi eiendom i gave til din ektefelle, må dere også sørge for tinglysing av nytt eierforhold hos Kartverket for å få rettsvern for gaven.
Når dere gir hverandre gaver, er det eiendomsretten til gaven som blir gitt bort. Hvis gaven ikke er gjort til mottakers særeie, vil verdien av gaven være en del av felleseie som i utgangspunktet skal deles likt ved skifte.